ØRRET

Ørret eller aure , også kalt brunørret og brunaure, er en laksefisk som er veldig populær som matfisk og blant sportsfiskere. Ørret fanges gjerne med flue, sluk eller garn. Dorging og trolling etter ørret er populært på større innsjøer, der slikt er tillatt. Likeledes er det populært å otre etter ørret der hvor dette er tillatt. Navnet ørret eller aure stammer fra den norrøne beskrivelsen av denne fisken, - den som rir eller farer fram og tilbake på auren, altså grusbunnen, i gytetiden.

Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to finner på ryggen, hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor genetisk variasjon. Sjøørret, som er anadrom, bekkeørret, fjellørret og innsjøørret finnes naturlig i Norge.

Sammenlignet med atlanterhavslaks har ørret en mer butt og kompakt hodeform; kraftigere kropp; et kjevebein som når bak øyet; mange velutviklede tenner; kraftigere halerot og slappere halefinne.

Hva skjer med de døde dyrene?

Dyr dør hele tiden, hvorfor ligger det ikke rester av døde dyr over alt?

TEST: Rådyr i skogen hva skjer?

Etter noen min. kommer spyfluer. Etter fem dager er det mange fluelarver i rådyret. For at fluer kan lage fluelarver må de finne en inngang i dyret, det er ofte øynene og munnen.

Alt som dør brytes ned og blir næring til ande dyr og planter. Lukten kommer av at celler og tarmbakterier sprer seg i kroppen og bryter den ned. Og i løpet av noen uker er meste parten av dyret forsvunnet.

Det kan også komme åtseldyr som spiser de døde dyrene.

Hvis ikke kommer åtselbillene og Kortvingen (en rovbille som spiser fluelarver).

Etter 3uker: nesten alt vekk, bare knokler, hud og pels igjen. Noen sommerfugler spiser opp pelsen.

Sopp og bakterier spiser opp knoklene.

 

Fakta om muggsopp 

• Muggsopp er mikroorganismer som finnes over alt
• Man regner med at det finnes mer enn 1,5 millioner forskjellige arter
• Muggsopp vokser i samlinger som er sammenbundet i et nettverk.
• De sprer seg ved å frigi millioner av sporer i luften.
• Når de rette vekstbetingelsene er til stede, spirer sporene og danner nye samlinger.
• Muggsopp kan skille ut forskjellige stoffer, bl.a. mykotoksiner (soppgiftstoffer), antibiotika (penicillin) eller flyktige stoffskifteprodukter som man lukter veldig godt.
• Muggsopp spiller en viktig rolle som nedbrytere i naturens kretsløp, men de kan også ha en rekke skadelige effekter på mennesker, spesielt hvis vi spiser muggent mat.

Sopp i motsetning til bakterier

• Både bakterier og sopp er meget små og begge kalles mikroorganismer.
• Bakterier formerer seg ved celledeling, muggsopp sprer seg ved hjelp av sporer.
• Sporene er så små at man ikke kan se de med bare øyet, man trenger er mikroskop.
• Sporer kan være stør eller mindre enn andre.
• De kan spres veldig langt
• Sopp spiser karbohydrater

Muggsopp er ikke farlig:

De fleste av oss har muggsopp hjemme, spesielt om vinteren etter som man gjerne lufter ut mindre enn resten av året. Man kan ofte se muggsopp på badet i hjørnene, mellom flisene eller i vindusrammene. Dette er vanlig og ikke farlig.

Fakta om samer

SAMISK KULTUR

Samisk kultur er en del av den norske kulturen, men det er også en egen kultur. Den samiske kulturen er veldig variert.

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fordi det ikke foretas offisiell registrering av hvem som har samisk bakgrunn, er det ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det finnes. I Norge bor det samer over hele landet. Det finnes mest samer nord for Saltfjellet. Samer i Norge snakker tre varianter av samisk språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Noen behersker østsamisk

Urbefolkning: samene er en urbefolkningsgruppe som har hatt tilhørighet i Norge lenge før den norske stat ble opprettet. Samene har derfor rettigheter som andre grupper i Norge ikke har.

Slik har det ikke alltid vært. Den samiske befolkningen har vært utsatt for undertrykking, mishandling og forsøk på fornorsking i lange perioder. På femtitallet ble samiske barn plassert i internat skoler hvor det ikke var lov å snakke annet enn norsk. I denne tiden var det mange samer som ikke lærte samisk skikkelig.

 Mange tenker på reindrift, samisk språk og joik, samiske klær og sko, samisk brukskunst, samisk mat, sametinget og samisk nasjonaldag (6.februar) og flagg når man snakker om samisk kultur. Men f.eks pizza vil være vanligere mat enn den tradisjonelle samiske maten for en god del samer.

 

BILDER

Her kommer noen bilder jeg tok.

Uteskole oppgave UKE 38

Fakta om rovdyr!!

Hvor lever gaupa?:

Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Gaupa lever i løv og barskog, i mesteparten av landet. Gaupa er veldig sky og er ikke ett flokk dyr altså det lever for seg selv. Mest på steder der det er vanskelig å komme til.

Utseende:

Gaupa skifter pels om våren (til sommerpels) og om høsten (til vinterpels).

Om sommeren er pelsen rødgrå og om vinteren hvitgrå. Gaupa har kort hale, spisse ører og kraftig skinnskjegg.

Unger:

Gaupehunnen føder to eller tre unger i mai-juni. Gaupehunnen sørger for ungene alene. Ungene dier i 5-6 måneder. Gaupeungene leker like gjerne som vanlige kattunger! Etter ett år går ungene på jakt alene og klarer seg selv.

Mat:

Gaupa er et rovdyr og jakter på harer, rådyr, smågnagere og skogsfugl. Kan også ta rev og mår. Når gaupa jakter, smyger den seg inn på byttet. Gaupa kan også hoppe to meter rett opp i lufta for å fange fugler på flukt. Den spiser sjelden hele byttet, men restene blir mat til andre dyr.

Bolig:

Gaupa føder ungene sine i en bergsprekk eller under ei tett gran.

Jakt: Gaupa har stått i fare for å bli utryddet fordi det har vært drevet mye jakt på den, men har i de senere årene økt mye i antall. Likevel er gaupa et sjeldent dyr i Norge. Det finnes bare ca. 300-400 gauper i hele Norge. Jakt på gaupa foregår i februar- mars

  

Fjellreven:

 Det finnes ca. 100-200 voksne fjellrever i Norge, Sverige og Finland til sammen nå. I Norge oppholder seg bare 50 fjellrever! Men tillegg kommer valpene til fjellreven, som i Norge trolig utgjør ca. 80-100 dyr. Det betyr at fjellreven står i fare for å bli utryddet i dette området. Grunnen til det var høye skinnpriser og skuddpremier noe som førte til mye jakt. I perioden 1879-1911 ble det trolig skutt 2000 fjellrever hvert år.

Kjennetegn:

Fjellreven har en kroppslengde på 45-67cm i tillegg kommer halen som måler fra 25-45cm. Fjellreven veier mellom 2,4-8,0kg. Hanndyrene er som oftest større enn hunndyrene. Fjellreven er liten og kompakt med korte bein og små avrundede ører. Fjellreven har to fargevarianter: hvit eller blå. Den tykke pelsen på vinteren gjør at den ser rund ut. Fjellreven løper oftest i kort galopp. Sporene ligner på rødrevens. Skritt lengden i trav er ca.50cm mens rødrevens er ca. 80cm.

Levemåte:

Fjellreven er tilpasset et hardt liv i kaldt klima. Den tåler lange perioder med sult, og kan gå langt for å få tak i mat. Fjellreven liker å spise dyrerester som ble drept av andre rovdyr. Fjellreven lever ca. i 3-5år. Fjellreven lagrer gjerne maten i fjellsprekker og lignende.

Ulven:

Fakta om ulven 

Familie: Hundefamilien
Utbredelse: Hovedsakelig i Hedmark, men streifdyr kan observeres andre steder.
Levested: Skog
Størrelse: Kroppslengde inntil 140 cm. Vekt hunner inntil 40 kg, hanner 50 kg.
Næring: Hjortedyr, rev, hare, smågnagere, fugl, åtsler og av og til husdyr.
Kjønnsmodne: 22 måneder.
Paringstid: Februar-mars.

Drektighetstid: Ca. 2 måneder.         
Antall unger: 3-6.

Levealder: Inntil 14 år.

Slik lever ulven

• Ulven lever i familiegrupper med streng rangordning. Som regel består gruppen av et lederpar og yngre dyr. Lederparet kalles alfa-paret, og er de eneste som får lov til å pare seg. De bestemmer også hvor og når gruppen skal jakte.

• Ulvene samarbeider om jakt, og kan forfølge byttet over lange avstander. Byttet er alt fra smågnagere som ekorn til rådyr og elg.

• Ulvene gir fra seg langtrukne hyl. Hylene kan høres på opptil 6-7 kilometers avstand og virker som et samlingssignal for flokken. Hylet er også et signal til andre ulveflokker om å holde seg unna.

• Ulven parer seg i februar-mars, og føder i mai. Hiet plasseres ofte under en gran, i et kratt eller i et gammelt revehi.

Beskrivelse:

Ulven er et rovpattedyr. Kroppen er langstrakt og slank og med en lang og busket hale. Labbene er forholdsvis store for å gi den en større bæreevne i snøen. Hodet er smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. Øynene er vanligvis gulbrune og ørene er triangulær og stående. Den strittende pelsen i ansiktet gir hodet et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. I vinterstid utvikler ulven ett tett isolerende underull.

 

Uteskole oppgave uke 37

ROMVESENET

Jeg gikk en tur i fjæra fordi jeg kjedet meg lørdag morgen. Plutselig hørte jeg et veldig brak. Jeg sprang dit lyden kom fra. Der! Der lå det jo virkelig et romskip! Plutselig kom det ut en liten grønn mann med store sorte øyne. Han så virkelig rar ut! Jeg begynte å le. Jeg trodde jeg drømte. Han snudde seg, og i neste øyeblikk hadde han på seg øretelefoner. Jeg så rart på han. Så begynte han å snakke på NORSK!! Jeg kunne ikke tro det: disse øretelefoner kunne oversette det han sa! Det var helt utrolig. Da sa han: jeg skulle se om jeg fant noe spesielt her på jorda, men så ble det en feil med romskipet, så jeg styrtet ned og landet her. Kunne du kanskje vise meg noe her? Jada så klart. Supert! Romvesenet så virkelig glad ut. Jeg begynte å gå.

Her ser du et blåskjell: Blåskjellet kan bli 20år eller mer. De er ca. 8-10cm lange.

De lever hovedsakelig i tidevannssonen. De fester seg til stein eller annet fast underlag med en sterk, men elastisk byssus tråd som skilles ut av en kjertel på foten (stivnet væske).

Blåskjellet finnes langs hele norske kysten.

      

Og her ser du ei tanglus: Tanglus er krepsdyr som hører til leddyrene. De har ikke skjelett men hudplater. Når de vokser skifter de hud. Tanglus

Er vanligvis 1-3cm lange, men gruppen har stor variasjon i størrelsen, fra 0,3 til 500mm 

Tanglusa er noe flattrykt og bena er plassert godt ut på sidene. Hodet er vanligvis ovalt og bredere enn det er langt.

De fleste tanglus lever av alger, tang, tare og døde dyr.

Nå skal jeg si litt om brun alger:

 Sauetang: Sauetang finner vi øverst i fjæra, over alle andre tangsorter. Denne sorten er den aller minste tangarten. Sauetangen er 7-12cm lang. Denne tangen har bare blærer øverst. Blærene ligner y-er.

Spiraltang: Spiraltangen vokser nedenfor sauetangen i fjæra. Greinene har midtribbe og man finner blærer på enden av greiene.

Blæretang: Blæretangen finnes like nedenfor spiraltangen. Greinene har en godt synbar midtribbe, og blærene sitter par vis.

Grisetang: Grisetangen finner vi nedenfor blæretangen. Greinene er uten midtribbe, og blærene sitter enkeltvis. Er fra 0,3 til 2m lang.

Sagtang: Sagtang er den sorten som vi finner nederst i fjæresonen. Sagtangen er lett å gjenkjenne ved at den har en sagtagget ytterkant og mangler blærer. Sagtangen er mellom 30 og 60cm lang.

Plutselig sa romvesenet: se der hva er dette?! Å, det der er bare en krabbe: Krabben lever langs kysten, altså i fjæra. Den er mellom 14 og 2o cm stor. De fleste veier rundt 0,4 til 0,8kg. Hunnkrabben har bredere haleklaff enn hannkrabben, mens hannkrabben har større klør. Vanligvis gyter krabben om høsten annet hvert år.

   

Takk skal du ha. Nå vet jeg mye mer enn før... Jeg sa:” Kan jeg forresten vite hva navnet ditt er?”, ”Jada jeg heter Albert Fjompmo”. Da måtte jeg le. ”For et rart navn må jeg si!”.

”Hva, det er jo ikke rart i det hele tatt! Hva heter du da?”.” Jeg heter Hannah”. Nå var det Albert sin tur til å le. ”Det var det rareste navnet jeg har hørt!”. ”Hva det er jo ikke rart i det hele tatt!!”. ”OK, men nå må jeg virkelig dra”, sa den lille grønne mannen. ”Kunne du hjelpe meg med å ordne romskipet?”. Ja så klart!! ”Supert!”. ”Men jeg har et problem. Det er tanken, den er tom…”

”Vi kunne jo fylle den opp med tang!”, sa jeg. ”Håper det funker fordi vi bruker måne støv”, sa Albert.

”Vi prøver”. Jeg samlet in veldig mye tang og fylte opp tanken med det. Det funket jo! Albert skrudde på motoren. ”Farvel Hannah, jeg er glad for å ha truffet deg!”.” Det er jeg også”, sa jeg.

Og plutselig var Albert Fjompmo forsvunnet.

DAGENS BILDE!

Jeg har fått tillatelse av Berit å ha dette sykt fine bildet!!! LOVE YOU BERIT! <3 Men hvis du som er min leser vil ha dette fine bilde på din blogg, da må du spørre Berit!

 

Vi gikk opp til Gapahuken. Så plukket vi blåbær. Jeg plukket blåbær mad Hanne og Berit. Vi hadde det artig! Så laget vi te av Blåbærene ungene plukket. Jeg og Berit hadde 3sukker biter i koppen! Så kunne vi leke litt også Blåste Per i fløyta. Da vi hadde samlet oss leste Per om bringebær. Det sto i NA. Så pakket vi sakene våre, og stilte opp. Så gikk vi ned til lavvoen også til skolen. Det var uteskolenJ

Bringebæret er et bær som er ganske vanlig i hele Norge. Bringebæret gjenkjennes ved at den har pigger langs greinene.  På noen få steder er det også funnet gule bringebær. Skuddene er to-årig og kommer med bær kun i det siste året. Bringebær skal vannes relativt sparsomt, men trenger ekstra fuktighet under bær modningen for at bærene skal bli saftige. Får den ikke det, blir bærene knudrete.
 Bringebær vokser typisk i forstyrret skog, det vil si steder der det har vært inngrep som kvisting av kantvegetasjon og veibygging. Dette er typiske områder det lett kan danne seg pionervegetasjon av bringebær.

Planten brer seg med sideskytende jordstengler som danner nye skudd et stykke bortenfor den første planten. Luking av bringebær kan dermed være vanskelig. Planten kan dessuten danne tette og stikkende kjerr som det gjerne er ubehagelig å ferdes igjennom.

Bærene egner seg veldig godt til sylting og safting. Man kan også lage te av ungblader som skal virke avslappende og skal blant annet hjelpe mot menstruasjonssmerter. Før man spiser selv plukkede bringebær bør man sjekke om det er larver inni.

Bringebær har rikelig med antioksidanter, blant annet vitamin C og vitamin E. Det inneholder også kalium, magnesium og kalsium

Hei jeg heter Hannah!

Heisann! Nå har jeg startet med en blogg! Rektoren vår sa at 7kl skulle starte en blogg.