Uteskoleoppgave UKE40

                                              Namsos` historie

Namdalen har store skogsresurser. Den første tømmerdriften startet på1800-tallet. Ute ved kysten var det mye fisk i sjøen. Når folk i Namdalen skulle selge noe, så måtte de gjøre det gjennom handelsfolk som holdt til i byen. Før 1845 måtte Namdalingene dra til Trondheim hvis de ville selge noe. Det var bare folk i byene som kunne drive med handel. Handelen i byene førte til toll og andre avgifter til statskassen.

Det ble foreslått elleve steder som var passende for å starte en by. Det var Nærøysund, Fosnesvågen, Landfallvika, Bråholmen,Spillumsvika, Prestvika, Fosslandsosen, Bjørøya, Selnesbukta og Tiendeholmen.

For skips og fiskeri næringen var det best at byen ble anlagt ute i Nærøy. Nærøy ligger ute ved kysten. Trelastnæringen ville starte byen ved Namsens utløp. Mesteparten av tømmeret som ble hogd i Namdalen ble fløtet nedover Namsen. Landbruksnæringa ville bygge byen på Bråholmen. Spillumsvika og Bråholmen hadde gode havneforhold.

7. juni 1845 bestemte Stortinget at den nye byen skulle bygges på Bråholmen. Den svensk norske kongen Oscar I gikk i mot forslaget. Mange namdalinger var skeptiske til at den nye byen skulle bygges på Bråholmen.

Stortingsmann Ludvig Kristensen derimot talte varmt for at det skulle bygges en by på Bråholmen. Fisket, jordbruket og skogsdriften ville utvikle seg sterkt i de kommende årene mente Ludvig. Namsos ville være et livskraftig sentrum for denne utviklingen. Mange syntes at det var rart at det skulle bygges en by på en plass hvor det nesten ikke bodde folk.

I 1845 bodde bare 23 sjeler på Bråholmen. Vanligvis utviklet en by seg ut i fra et tettsted. I de ti første årene hørte Namsos til under Overhalla kommune. Overhallingene var lite interesserte i å utvikle Namsos. Det første kommunale bygget i Namsos ble satt opp i 1855.

I de første 20 årene var kommunikasjonene inn til byen dårlige. Det hemmet utviklingen av handelen. I 1868 stod vegen ble Namsos og Overhalla ferdig. Året før ble Namsos dampskipsselskap dannet. De skulle drive med skipstrafikk i Namdalen og drive en dampskipsrute til Trondheim. Men havneforholdene ved Bråholmen var ikke av de aller beste. Tilgangen på ferskvann var også dårlig. Mange var skeptiske til at Namsos kom til å utvikle seg til en dynamisk handelsby.

Den andre verdenskrig: 20.april 1940, ble namsos bombet kraftig tyske bombefly. Flyene slapp brannbomber på tomta til Van Severen der det brøt ut en voldsom brann. I de neste to timene kom de tyske flyene i puljer innover byen, tre fly i gangen. Brannvesenet prøvde å stoppe brannene som herjet i Namsos. Ved 12-tiden ble det en times pause i bombingen av byen. Dermed var det mange mennesker som hadde tatt tilflukt inne i byen som kom seg ut av Namsos og søkte tilflukt i skogen rundt byen. I tillegg til å bombe byen, så skjøt flyene på alt som rørte på seg. Bombinga av Namsos fortsatte til 18-tiden på ettermiddagen.

Utpå kvelden hadde de tyske bombeflyene forvandlet Namsos fra å være en vakker småby til å bli en rykende askehaug. Igjen stod noen murpiper og brannmurer. Steinkirka fra 1903 lå i ruiner. Tre sivile mistet livet under bombingen av Namsos. 207 hus i byen var totalskadd, mens 217 hus hadde fått store skader. Gatene, vassledningene, kloakknettet og elektrisitetsnettet hadde fått store ødeleggelser. Kaiene var et spesielt bombemål og kullageret på Vika fikk en skikkelig fulltreffer. Kullet brant i lang tid etter bombingen.

Nazistene bombet Namsos og distriktet rundt i flere dager etter 20. april. De slapp bomber også på Bangsund, Spillum, Vemundvik og Skage. Tyskland okkuperte Norge 9. april 1940. Ingen tyske styrker ble satt i land i Namsos. De allierte satte i land soldater i Namsos og på Åndalsnes. Målet var å gjenerobre Trondheim. Dermed bombet tyskerne Namsos.

De allierte hadde 8000 mann i Nord Trøndelag, mens tyskerne bare hadde 2000 mann. De kom aldri til noen harde kamper mellom de allierte og tyskerne. Etter at Nazistene ødela kaiene i Namsos, så hadde de allierte små muligheter til å få i land forsyninger. Dermed valgte de å trekke ut soldatene sine med skip. De ble hentet av britiske og franske transport og krigsskip.

6000 franske og britiske soldater dro fra Namsos natten til 3. mai 1940. 4. mai kom de første tyske soldatene syklende til Namsos. Like etter kom et par hundre tyske soldater med tog til Namsos fra Snåsa. Dermed begynte den fem år lange tyske okkupasjonen av Namsos.

I begynnelsen bygde tyskerne en antitankgrav tvers over Midtbyen. På folkemunne fikk den navnet Den engelske kanal. Under andre verdenskrig var det stasjonert mange tyske soldater i Namsos. Det var svære tyske leirer på Prærien, Kleppen og Østbyen.

ENGELSKOPPGAVE

HOLIDAY IN NAMIBIA!!

 

In my holiday I went to Namibia. We flied in a full night! We had a TV in the plane and we got a lot of food. When we arrived, we came to an airport and it was very windy and cold because it was winter there. But it was warmer further into the country.

 

We used to drive from place to place and spent the night in cabins. In the evening we ate good food that I never had tasted before.

 

In all lodges (cabins) were a swimming pool! But it was very cold because it was very cold at night.

 

Now I will tell about the exciting things I did there:

 

The first day we were at the lodge where we saw lions eat meat!! We swam in the swimming pool and ate antelope meat. It tasted almost like moose and very good. Next day we went on safari!

 

We saw: Giraffe, kudu, various antelope species, warthogs, rhino, crocodiles (two meters away) colourful birds and many other cool animals!!

 

 

 

 

 

 One day we were allowed to drive a mini bus with 9 persons! It was not so difficult. I drove in a big park whose name is Etosha Park.

The animals there were free in this area! It was so exiting!!!!!!!!!!!!

 

Another day we went on a mountain and it was a very nice view. One day we drove to the coast. It was very high waves there, and colder than in inland. We were on the beach and found a lot of fine things there.

 

We were also in the desert and sand dunes and we had done sand boarding! I drove down with ca.54km/h!! It was very funny! We saw also cheetahs and leopards. I could stroke the cheetahs!

 After 14 days with fun we flied home again.I will never forget this holiday!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

     

 

   

 

ØRRET

Ørret eller aure , også kalt brunørret og brunaure, er en laksefisk som er veldig populær som matfisk og blant sportsfiskere. Ørret fanges gjerne med flue, sluk eller garn. Dorging og trolling etter ørret er populært på større innsjøer, der slikt er tillatt. Likeledes er det populært å otre etter ørret der hvor dette er tillatt. Navnet ørret eller aure stammer fra den norrøne beskrivelsen av denne fisken, - den som rir eller farer fram og tilbake på auren, altså grusbunnen, i gytetiden.

Ørret har karakteristiske prikker langs flankene og på ryggen. Det er en laksefisk med to finner på ryggen, hvorav den bakre kalles fettfinne. Grunnfargen kan variere fra nesten blank til mer brun og rødbrun. Buken er lys og ryggen mørk eller mørkere enn flankene. Prikkene kan variere i farge, størrelse og intensitet, fra nesten sorte til røde, og finnes over hele fisken, unntatt i buken. Vannkvalitet og føde påvirker utfargingen, i tillegg til naturlige forskjeller som følge av stor genetisk variasjon. Sjøørret, som er anadrom, bekkeørret, fjellørret og innsjøørret finnes naturlig i Norge.

Sammenlignet med atlanterhavslaks har ørret en mer butt og kompakt hodeform; kraftigere kropp; et kjevebein som når bak øyet; mange velutviklede tenner; kraftigere halerot og slappere halefinne.

Hva skjer med de døde dyrene?

Dyr dør hele tiden, hvorfor ligger det ikke rester av døde dyr over alt?

TEST: Rådyr i skogen hva skjer?

Etter noen min. kommer spyfluer. Etter fem dager er det mange fluelarver i rådyret. For at fluer kan lage fluelarver må de finne en inngang i dyret, det er ofte øynene og munnen.

Alt som dør brytes ned og blir næring til ande dyr og planter. Lukten kommer av at celler og tarmbakterier sprer seg i kroppen og bryter den ned. Og i løpet av noen uker er meste parten av dyret forsvunnet.

Det kan også komme åtseldyr som spiser de døde dyrene.

Hvis ikke kommer åtselbillene og Kortvingen (en rovbille som spiser fluelarver).

Etter 3uker: nesten alt vekk, bare knokler, hud og pels igjen. Noen sommerfugler spiser opp pelsen.

Sopp og bakterier spiser opp knoklene.

 

Fakta om muggsopp 

• Muggsopp er mikroorganismer som finnes over alt
• Man regner med at det finnes mer enn 1,5 millioner forskjellige arter
• Muggsopp vokser i samlinger som er sammenbundet i et nettverk.
• De sprer seg ved å frigi millioner av sporer i luften.
• Når de rette vekstbetingelsene er til stede, spirer sporene og danner nye samlinger.
• Muggsopp kan skille ut forskjellige stoffer, bl.a. mykotoksiner (soppgiftstoffer), antibiotika (penicillin) eller flyktige stoffskifteprodukter som man lukter veldig godt.
• Muggsopp spiller en viktig rolle som nedbrytere i naturens kretsløp, men de kan også ha en rekke skadelige effekter på mennesker, spesielt hvis vi spiser muggent mat.

Sopp i motsetning til bakterier

• Både bakterier og sopp er meget små og begge kalles mikroorganismer.
• Bakterier formerer seg ved celledeling, muggsopp sprer seg ved hjelp av sporer.
• Sporene er så små at man ikke kan se de med bare øyet, man trenger er mikroskop.
• Sporer kan være stør eller mindre enn andre.
• De kan spres veldig langt
• Sopp spiser karbohydrater

Muggsopp er ikke farlig:

De fleste av oss har muggsopp hjemme, spesielt om vinteren etter som man gjerne lufter ut mindre enn resten av året. Man kan ofte se muggsopp på badet i hjørnene, mellom flisene eller i vindusrammene. Dette er vanlig og ikke farlig.

Fakta om samer

SAMISK KULTUR

Samisk kultur er en del av den norske kulturen, men det er også en egen kultur. Den samiske kulturen er veldig variert.

Samene er et urfolk som har sine tradisjonelle bosettingsområder i Norge, Sverige, Finland og Russland. Fordi det ikke foretas offisiell registrering av hvem som har samisk bakgrunn, er det ingen som vet nøyaktig hvor mange samer det finnes. I Norge bor det samer over hele landet. Det finnes mest samer nord for Saltfjellet. Samer i Norge snakker tre varianter av samisk språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk. Noen behersker østsamisk

Urbefolkning: samene er en urbefolkningsgruppe som har hatt tilhørighet i Norge lenge før den norske stat ble opprettet. Samene har derfor rettigheter som andre grupper i Norge ikke har.

Slik har det ikke alltid vært. Den samiske befolkningen har vært utsatt for undertrykking, mishandling og forsøk på fornorsking i lange perioder. På femtitallet ble samiske barn plassert i internat skoler hvor det ikke var lov å snakke annet enn norsk. I denne tiden var det mange samer som ikke lærte samisk skikkelig.

 Mange tenker på reindrift, samisk språk og joik, samiske klær og sko, samisk brukskunst, samisk mat, sametinget og samisk nasjonaldag (6.februar) og flagg når man snakker om samisk kultur. Men f.eks pizza vil være vanligere mat enn den tradisjonelle samiske maten for en god del samer.

 

BILDER

Her kommer noen bilder jeg tok.

Uteskole oppgave UKE 38

Fakta om rovdyr!!

Hvor lever gaupa?:

Gaupa er det eneste kattedyret som lever vilt i Norge. Gaupa lever i løv og barskog, i mesteparten av landet. Gaupa er veldig sky og er ikke ett flokk dyr altså det lever for seg selv. Mest på steder der det er vanskelig å komme til.

Utseende:

Gaupa skifter pels om våren (til sommerpels) og om høsten (til vinterpels).

Om sommeren er pelsen rødgrå og om vinteren hvitgrå. Gaupa har kort hale, spisse ører og kraftig skinnskjegg.

Unger:

Gaupehunnen føder to eller tre unger i mai-juni. Gaupehunnen sørger for ungene alene. Ungene dier i 5-6 måneder. Gaupeungene leker like gjerne som vanlige kattunger! Etter ett år går ungene på jakt alene og klarer seg selv.

Mat:

Gaupa er et rovdyr og jakter på harer, rådyr, smågnagere og skogsfugl. Kan også ta rev og mår. Når gaupa jakter, smyger den seg inn på byttet. Gaupa kan også hoppe to meter rett opp i lufta for å fange fugler på flukt. Den spiser sjelden hele byttet, men restene blir mat til andre dyr.

Bolig:

Gaupa føder ungene sine i en bergsprekk eller under ei tett gran.

Jakt: Gaupa har stått i fare for å bli utryddet fordi det har vært drevet mye jakt på den, men har i de senere årene økt mye i antall. Likevel er gaupa et sjeldent dyr i Norge. Det finnes bare ca. 300-400 gauper i hele Norge. Jakt på gaupa foregår i februar- mars

  

Fjellreven:

 Det finnes ca. 100-200 voksne fjellrever i Norge, Sverige og Finland til sammen nå. I Norge oppholder seg bare 50 fjellrever! Men tillegg kommer valpene til fjellreven, som i Norge trolig utgjør ca. 80-100 dyr. Det betyr at fjellreven står i fare for å bli utryddet i dette området. Grunnen til det var høye skinnpriser og skuddpremier noe som førte til mye jakt. I perioden 1879-1911 ble det trolig skutt 2000 fjellrever hvert år.

Kjennetegn:

Fjellreven har en kroppslengde på 45-67cm i tillegg kommer halen som måler fra 25-45cm. Fjellreven veier mellom 2,4-8,0kg. Hanndyrene er som oftest større enn hunndyrene. Fjellreven er liten og kompakt med korte bein og små avrundede ører. Fjellreven har to fargevarianter: hvit eller blå. Den tykke pelsen på vinteren gjør at den ser rund ut. Fjellreven løper oftest i kort galopp. Sporene ligner på rødrevens. Skritt lengden i trav er ca.50cm mens rødrevens er ca. 80cm.

Levemåte:

Fjellreven er tilpasset et hardt liv i kaldt klima. Den tåler lange perioder med sult, og kan gå langt for å få tak i mat. Fjellreven liker å spise dyrerester som ble drept av andre rovdyr. Fjellreven lever ca. i 3-5år. Fjellreven lagrer gjerne maten i fjellsprekker og lignende.

Ulven:

Fakta om ulven 

Familie: Hundefamilien
Utbredelse: Hovedsakelig i Hedmark, men streifdyr kan observeres andre steder.
Levested: Skog
Størrelse: Kroppslengde inntil 140 cm. Vekt hunner inntil 40 kg, hanner 50 kg.
Næring: Hjortedyr, rev, hare, smågnagere, fugl, åtsler og av og til husdyr.
Kjønnsmodne: 22 måneder.
Paringstid: Februar-mars.

Drektighetstid: Ca. 2 måneder.         
Antall unger: 3-6.

Levealder: Inntil 14 år.

Slik lever ulven

• Ulven lever i familiegrupper med streng rangordning. Som regel består gruppen av et lederpar og yngre dyr. Lederparet kalles alfa-paret, og er de eneste som får lov til å pare seg. De bestemmer også hvor og når gruppen skal jakte.

• Ulvene samarbeider om jakt, og kan forfølge byttet over lange avstander. Byttet er alt fra smågnagere som ekorn til rådyr og elg.

• Ulvene gir fra seg langtrukne hyl. Hylene kan høres på opptil 6-7 kilometers avstand og virker som et samlingssignal for flokken. Hylet er også et signal til andre ulveflokker om å holde seg unna.

• Ulven parer seg i februar-mars, og føder i mai. Hiet plasseres ofte under en gran, i et kratt eller i et gammelt revehi.

Beskrivelse:

Ulven er et rovpattedyr. Kroppen er langstrakt og slank og med en lang og busket hale. Labbene er forholdsvis store for å gi den en større bæreevne i snøen. Hodet er smalt og har et langt og spisst snuteparti med kraftige kjever. Øynene er vanligvis gulbrune og ørene er triangulær og stående. Den strittende pelsen i ansiktet gir hodet et mye større inntrykk enn hva det egentlig har. I vinterstid utvikler ulven ett tett isolerende underull.